Havna er like gammel som byen og selve hovedårsaken til at byen ble lagt akkurat her i 997 e.Kr. Vikingkongen
Olav Tryggvason trakk skipene sine opp ved munningen av Nidelven og grunnla byen som lenge var Norges maktsenter og hovedstad. Noen år senere (men lenge før
Christofer Columbus) seilte
Leiv Eiriksson ut fra denne havna. Han oppdaget Vinland, eller det vi i dag kaller Amerika.
Det er ikke så lett å se historiske minner i dagens havneområde, men midt ute i bassenget ligger Munkholmen som en gang var byens
rettersted. Senere ble det munkekloster og festning på holmen.
Olav Tryggvasson
Olav Tryggvasons idé om en kaupang ved Nidelvas munning var uløselig knyttet til havnemulighetene. For det var skipsbygging og sjøfart som opptok ham mest - kirkens maktposisjon kom i annen rekke. Likevel ble Trondheim, eller Nidaros som byen het før, hovedsete for erkebiskopen. Mange pilegrimer vandret hit, til Hellig Olavs gravsted og den hellige kilden som fantes her. Allerede fra 1200-tallet finnes det et havnereglement som skulle bidra til effektiv og rasjonell omlasting og transport. «Her heter det: Alle kjøpmenn som kommer til Nidaros legger til ved de brygger hvor de har leid seg rom.»
Bryggene mellom det som i dag er
Gamle bybro og
Bakke bru ble også brukt som losji for skipsfarende. Og her lå altså Trondheims første
havn i århundrer.
Bryggerekka i Kjøpmannsgata.
1681
En storbrann herjer byen. Byen ble totalt ødelagt av brann i 1681, og det ga støtet til en omfattende endring av bybildet, anført av
reguleringssjefen
Cicignon. Han anla brede gater, også mot havna, for å hindre at en ny brann skulle slå over fra bolighusene til bryggene,
eller omvendt. Kjøpmannsgata ble dermed ei branngate for å verne havna, og det var fra den tid forbud mot å bruke bart lys i havneområdet.
Havnefogder gjennom 300 år
Da det i 1735 ble påbudt å ha havnefogder i byene, hadde Trondheim allerede hatt havnefogd i 50 år. Anders Steffensen begynte sitt virke som oppsynssjef i 1695 - så Trondheim har med andre ord hatt havnefogd i 300 år.
En profesjonell havnefogd var absolutt nødvendig i byen – havna skulle holdes i stand, moderniseres og bevares – også mot byens borgere. Men det største problemet var likevel at kapasiteten på havna var sprengt, og dette var
begynnelsen på slutten for elvehavna. Nå dreide havna seg mot Fjordgataområdet. Det var de moderne kommunikasjonsmidler som jernbane og rutegående dampskip som ga støtet til den moderne havneutbyggingen i Trondheim. Da en samlet løsning for havn og jernbane ble lansert av
stadsingeniør Dahl i 1884, ble det tatt hensyn til hva fremtiden ville kreve av
havna som knutepunkt for trafikk.