Mens utenlandske lastebiler kjører gratis på norske veier, må utenlandskregistrerte skip betale langs hele kysten. Ulike rammebetingelser transportformene imellom kan være en bremsekloss for overføring av gods til sjø.
Forrige uke ble det holdt workshop om suksesskriteriene for sjøveien som næringstransportåre. Trondheim Havns havnekaptein Sigurd Kleiven holdte innlegg om avgiftene tilknyttet sjøtransport.
Trondheim Havns havnekaptein Sigurd Kleiven holdt innlegg om avgifter i sjøtransporten.
I dag utsettes sjøfrakt for en rekke ulike gebyrer og vederlag, som kystgebyr, losberedskapsgebyr, losingsgebyr, NO
X-avgift,
sikkerhetsavgift, anløpsavgift, kaiavgift, tonnasjeavgift, vareavgift,
sikringsgebyr og avfallsgebyr. I etterkant av Kleivens innlegg diskuterte deltagerne i prosjektet
Hvordan lykkes med sjøtransport om dagens avgiftsnivå kan være blant faktorene som taler imot bruk av sjøtransport.
En sammenstilling av de samlede gebyrer som et skip pådrar seg opp langs kysten viste at havneavgiftene ser ut til å utgjøre bare en liten andel av det totale avgiftsbildet for sjøbasert transport i Norge.
–Havna i København er seks ganger dyrere enn Ålesund når det kommer til skipsavgifter, påpekte havnefogd Birger Flem i Ålesund Havn. –Det er ikke i havneavgiftene problemet ligger.
Ålesund Havns Birger Flem talte for likere vilkår mellom sjø- og landtransport.
–Unødvendige krav til losing
Kleivens sammenstilling viser at det spesielt er utgifter tilknyttet Kystverkets losingstjenester som påvirker sluttsummen.
–Bedre merking og nye hjelpemidler som
AIS og nye navigasjonssystemer bør etter hvert erstatte krav til losing, mente Kleiven, som videre kommenterte at dagens system ikke gjør forskjell på mindre utsatte farleder:
–Hvorfor kreves det los for bare noen hundre meters fart mellom to kaier i Trondheim? spurte han retorisk, og fortsatte: –Trondheimsfjorden er en bred fjord, og 400 meter dyp, likevel stilles det samme krav til los her som i langt mer utsatte strøk. Hva med å innføre regionale forskjeller?
Enhetsleder Roar Johansen i
Kystverket var til stede på workshopen, og kunne informere om at endring av losavgiftene ligger i Kystverkets planer:
–Det er et sterkt fokus på effektivisering av lossystemet i Kystverket. Vi er klare over at det er lavere risiko tilknyttet innseilingen i enkelte områder sammenlignet med andre. Vi har planlagt en gjennomgang av hele kysten, med en klarere vurdering av risikobildet.
Ulike rammebetingelser
Den enkelte avgift er i seg selv uinteressant for sluttkunden. Carl Johan Hatteland fra
Oslo Havn påpekte at for vareeieren er det den samlede fraktprisen, sammenlignet med en tilsvarende transport på land, som blir avgjørende.
Et sentralt poeng blir da at forholdet i pålagte avgifter mellom de ulike transportformene må være rettferdig, spesielt med tanke på den nasjonale målsettingen om å få mer gods fra vei over på sjø og bane. Ålesunds Birger Flem kom med følgende eksempel på forskjellsbehandling i rammebetingelser for de ulike transportformene:
–Utenlandsregistrerte lastebiler bruker norsk infrastruktur uten å betale ei krone for det. På sjø må man betale hele veien.
Ut fra debatten i forsamlingen fremstår det klart at mye arbeid gjenstår, kanskje særlig på nasjonalpolitisk nivå, for å gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig. Rapporten fra det
pågående prosjektarbeidet vil ta opp avgiftsutfordringene.