I en fersk artikkel om intermodale knutepunkter kommer
BI-studierektor og siviløkonom Eirill Bø med en rekke betraktninger som er viktige for planleggingen av fremtidens logistikknutepunkt i Midt-Norge. De ulike løsningene som er på bordet har vidt forskjellig påvirkning på miljøet, og kan gi ulike økonomiske konsekvenser for næringslivet i regionen.
Nedenfor følger utdrag fra Eirill Bøs artikkel.
Samlokaliserte terminaler gir billigere godstransport

Når transportmidler og terminaler ikke blir utnyttet kapasitetsmessig, vil det medføre at kostnadene blir relativt høye. Både
terminalbehandlingen og distribusjonen blir unødig kostbar når
terminalene ligger så spredt.
Ved effektive terminalstrukturer, i et samlet logistikknutepunkt, vil
man i stor grad kunne endre flyten og lagerløsningene. I stedet for å
legge produktene på sentrallager, eller andre lagerløsninger, kan rene
cross-docking-løsninger føre til at vareeiere bygger ned eller kvitter
seg med gamle lager.
Nasjonale føringer vil forutsette et samlet knutepunkt

Skal bane utvikles videre som et konkurransedyktig alternativ, må
jernbanesporene legges til havn slik at godset kan flyttes direkte fra
båt til bane for videre transport i Norge. Dersom dette ikke gjøres, vil
mye av godset i stedet bli fraktet med bil, da det vil være ulønnsomt å
benytte både båt, bil, bane og igjen bil i samme operasjon. Dette vil i
så fall være i strid med nasjonale føringer om å «overføre mer gods fra
veg til bane og sjø». Alle aktørene – samlasterne, tredjepartsaktørene,
baneterminal og havn – må fysisk ligge i samme område.
Samordning av godsdistribusjon krever færre biler
Samlastterminalene til Schenker, Bring, Tollpost Globe og DHL ligger i
dag spredt, og hver enkelt har sine egne transportopplegg uten noen form
for samarbeid eller samordning. Dette fører til at distribusjon vil
måtte foregå fra flere terminaler både for bydistribusjon og
distribusjon på distriktet. Samordning vil ikke være mulig fordi det
krever overføring av gods mellom terminaler. En slik overføring vil bli
veldig kostbar og hemme leveringseffektivitet. Det benyttes langt flere
biler, og vareeierne må betale.
Med et samlet logistikknutepunkt reduseres trafikken mellom terminalene kraftig, og det blir lettere å samordne
distribusjonstrafikken ut i regionen.