I kommende utgave av Jernbanemagasinet er Trondheim Havns markeds- og logistikksjef Rolf Aarland intervjuet angående Jernbaneverkets prosess med nytt logistikknutepunkt i trondheimsområdet. I intervjuet advarer Aarland mot å ensidig planlegge ut fra nåsituasjonen, og oppfordrer til å også ta i betraktning prognoser for økte godsmengder flere tiår frem i tid.
Dagens godsterminal for jernbane i Trondheim havn.
Teksten nedenfor er basert på den fullstendige artikkelen i magasinet, skrevet av Arvid Bårdstu.
Mens noen snakker om en ny godsterminal for jernbane, snakker andre om en felles terminal for jernbane og sjøtransport, med god plass til samlasterne og til andre aktører som etter hvert nå dukker opp i transportkjeden.
Rolf Aarland er markeds- og logistikksjef i Trondheimsfjorden Interkommunale Havn, men først og fremst logistikkekspert med 25 års fartstid i selskap som Norske Skog, Linjegods, DFDS, som konsulent i KPMG og som lærebokforfatter. Han mener prosessen
Jernbaneverket har satt i gang har blitt veldig god, og at det er utmerket at den tar tid fordi det her skal gås opp noen nye veier.
–Vi kan sikkert leve med havn og godsterminal adskilt. Men det er nå vi har muligheten til å undersøke om det kan bli en samlokalisering. Burde vi ikke lete etter det ideelle? spør Aarland.
Aarland ser store endringer innen logistikkbransjen fremover. Drivkreftene i det er kostnadene i hele forsyningskjeden, inkludert varedistribusjonen:
–En container med varer blir losset i Hamburg og sendes til Oslo med feederbåt. Derfra går konteineren til en samlasterterminal og så videre fra terminal til terminal helt til varen er fremme hos kunden. Mens det koster forholdsvis lite å få sendt containeren fra Kina til Hamburg, går kassaapparatet jevnt og trutt på hvert av stoppunktene etterpå. Sluttsummen er det du og jeg som varekjøpere som får. Her vil det tvinge seg frem en endring.
Mer gods
Et nytt logistikknutepunkt kan tidligst komme inn som en del av i
Nasjonal Transportplan fra 2014, og vil i så fall kunne stå ferdig ikke lenge etter 2020. På de ti årene dit vil godsmengden øke betydelig. I 2030 er det beregnet dobbelt så mye gods som i dag, og i 2040 tre ganger så mye.
–Vi bør naturligvis se lenger frem enn til 2040, og da må vi ta høyde også for de økte godsmengdene, og at det blir nye måter å fremføre gods på. Utfordringen for diskusjonen trondheimsregionen er at det bare blir snakket om nåsituasjon; hvordan mengdene og måten godset transporteres på akkurat nå og de nærmeste par år. Selv om jernbanen innen 2040 oppnår en tredobling av gods, må fortsatt enda mer enn i dag kjøres med bil. Det er derfor jeg mener det er fornuftig å legge til rette for et logistikknutepunkt som inkluderer sjøtransport i tillegg til jernbane. Det vil ikke være kapasitet innen veitransporten uten store investeringer for det godset som ikke kan sendes med tog, sier Aarland.
Tafatte aktører
Rolf Aarland er ikke direkte imponert over transportaktørene på godssiden, som tenker veldig kortsiktig.
–Det er et tankekors at samlasterne er så passive. De vil ha en godsterminal for jernbane slik at de kan få noen flere tog fordi det er det de trenger i dag. Vi kan ikke tenke sånn, sier Aarland.
Aarland savner også at politikerne er mer på banen.
–Intensjonene i Nasjonal Transportplan blir ikke fulgt. Hvis du ser deg litt omkring, finner du ingen rikspolitiker som har dette som flaggsak. Lokalt er
fylkesordføreren i Sør-Trøndelag blitt interessert, og noen fra Nord-Trøndelag. Sentralt er det ingen som engasjerer seg, og da blir det vanskelig å oppnå målet om «mer gods fra vei til bane og sjø».