Renere havn er et prosjekt ledet av Trondheim kommune som skal utarbeide en tiltaksplan for håndtering av forurenset sjøbunn i havnebassenget i Trondheim.

• Les nyheter fra prosjektet

Hvorfor er sjøbunnen forurenset?

Havna er preget av tusen års virksomhet. Det er på vist metallforurensning og organiske miljøgifter i sedimentene (løsmassene på sjøbunnen) som stammer fra blant annet tidligere industri- og kloakkutslipp direkte i elva og kanalen. I tillegg antas forurensningskilder som luftforurensning fra byen, bygge- og rivevirksomhet, forurenset grunn og kreosotimpregnerte kaikanter, samt skipstrafikk, å ha bidratt til at sedimentene langs kaikantene er forurenset med tjærestoffer (PAH) og tributyltinn (TBT).

Havmiljøet påvirkes av miljøgifter både fra landbaserte kilder og fra forurensede sedimenter i kyst- og fjordområder. Opprydding etter tidligere utslipp av miljøgifter er viktig for et rent og rikt hav. Samtidig er bynære områder med mulighet for fiske viktige rekreasjonsområder. Forurenset sjøbunn bør derfor ikke gi uakseptabel risiko for helse og miljø.

Hva blir undersøkt nå?

• forurensning i sedimentene
• forurensning i fisk, blåskjell og tang
• aktive kilder til forurensning til havnebassenget
• spredning av forurensning

Trondheim kommune har i samarbeid med Trondheim Havn fått støtte fra Klima- og forurensningsdirektoratet til å ta nødvendige prøver av sedimenter, blåskjell, tang og fisk. Dette gir grunnlag for å

• utarbeide en helhetlig tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn
• redusere aktiv forurensning fra land
• minimere helse- og miljørisiko forbundet med sedimentene
• sikre egnethet for fiske og friluftsliv
• sikre økologisk potensial i havnebassenget

Klargjøring av sedimentfeller.

Trondheimsfisker Halvor Olsen viser frem fersk flyndre, fanget ved Høvringen, som skal til analyse.

Eirin Pettersen ved Analysesenteret viser frem prøver til prosjektleder Silje Salomonsen.

Hva gjør vi med forurenset sjøbunn?

Mudring og tildekking



Tildekking (grønn pil) er å isolere forurensningen med rene masser. Dette forhindrer utlekking og oppvirvling, samtidig som det hindrer organismer å komme i kontakt med de forurensede massene. Metoden gir forutsigbare resultater.

Mudring (rød pil) er å flytte løsmasser på havbunnen fra et sted til et annet. Dette ansees ikke lenger som et miljøtiltak alene, fordi det øverste laget på sjøbunnen virvles opp mens mudringen pågår. Prosessen gir stor fare for spredning til vannmiljøet, samtidig som det forurensede topplaget igjen avsettes på sjøbunnen i etterkant. Derfor må det ofte tildekkes med rene masser etter mudring.

Deponering


Ulike deponimetoder. Fra venstre: Dypvannsdeponi, kaikantdeponi og landdeponi.
Der det er båttrafikk, må man mudre før tildekking for å opprettholde nødvendig seilingsdybde. Derfor vil opprydding i Trondheim havn medføre både mudring og tildekking. Dette vil skape behov for deponering – massene må deponeres et forsvarlig sted.

Sjødeponi på dyp hvor havstrømmer ikke kan virvle opp sedimentene, er vanskelige å realisere utenfor Trondheim. En annen mulighet er kaikantdeponi hvor massene blandes med f.eks. sement for å danne nytt landareal, slik det ble gjort i pilotprosjektet på Pir II på Brattøra. Alternativt må massene deponeres i god-kjente anlegg på land, f.eks. på Langøya i Vestfold. Hvis alle anbefalte tiltak skal gjennomføres, må 100 000 m³ sjøbunn mudres. Dette vil i så fall vil kreve 30-50 båttransporter fra Trondheim til Langøya.

Hva blir gjort i Trondheim?

Det er ennå ikke bestemt hva som skal gjøres hvor. Dette besluttes av Bystyret.